Safaa fra Gaza. Ordene rimer, men der stopper all prosa om jenta som kom fra Palestina til Bodø og Drammen.

Det å ha familie rundt seg er en selvfølge for de fleste, men ikke for den unge arkitekten. Hennes datter som nettopp fylte fire år, vet ikke hva det vil si å ha besteforeldre selv om de lever i beste velgående. En familie spredd over en hel verden slik realiteten er for millioner av palestinere.

Safaa er ung, begavet og lidenskapelig opptatt av arkitektur, byplanlegging og bærekraft. Bachelor fra Universitetet i Gaza, Master fra Leuven i Belgia og et stipend som førte henne til Beijing.

Det skulle allikevel ta nesten 4 år før hun fikk jobb i Norge.

«Glasstak» er en metafor for usynlige barrièrer som tas i bruk når vi snakker om kvinner og toppledelse. Men glasstaket oppleves av mange grupper – ikke bare kvinner.
Mange innvandrere opplever å stå utenfor arbeidslivet, også de med høyere utdanning. De sikter ikke nødvendigvis en gang mot en topp – de ønsker seg rett og slett bare en jobb.
Drammens Tidende – 14. april 2018

Foto privat: Safaa Albattrawi, arkitekt og byplanlegger

Safaa er en klok kvinne. Hun forsto at norsk språk og utholdenhet er nøkkelen for å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge. Hvis jeg hadde spurte henne tror jeg at “gi aldri opp” hadde vært hennes mantra.

Søknad på søknad. Noen intervjuer, men for det meste null svar. Som hennes mentor hadde jeg lyst til å rope ARBEIDSGIVERE TA DERE SAMMMEN! Dere må svare selv om kandidaten ikke er aktuell! (Jeg ropte ikke. En mentors oppgave er å stå i kulissene, men virksomheter som ikke svarer på en søknad står lavt i kurs).

Var det en plan eller hadde vi flaks? Det at programledelsen i mentorordningen til Internasjonale Drammen matchet akkurat oss to. For Safaa ville lykkes og det har vært drivkraften i vår relasjon. Til tross for skuffelsene og nedturene på veien mistet hun aldri målet av syne. Det har vært spennende, lærerikt og en berikende erfaring for meg som har vært så heldig å få følge henne i ett og et halvt år.

Hva har jeg som mentor lært? Jeg har lært at det nytter for den som ikke gir opp. Safaa ble fortalt at det beste hun kunne håpe på var en praksisplass.

Hun lyttet til rådene som sin plan B, men hennes prioriterte plan var full ansettelse – en jobb som arkitekt og en lønn hun kunne leve av. Hun ville ikke være avhengig av NAV, men ønsket inderlig å støtte sin mann i å forsørge familien.

En sønn kom til verden midt i jobbsøkerprosessen. Det hindret ikke Safaa i å stå på videre i jakten på drømmejobben.

27. februar 2019 starter hun i ny jobb.

GRATULERER!