Fra uro til sinnsro i travle, digitale liv

Er varig sinnsro oppnåelig? Buddhistiske munker bruker et helt liv på å roe sinnet gjennom meditasjon og annen praksis. Vi andre har kun kjent følelsen av sinnsro i kortere øyeblikk, men lenge nok til å vite at tilstanden er verdt å trakte etter. For det meste kjenner vi en dominerende, udefinerbar uro og mange sliter med ubehaget hele livet.

Er det menneskelig og normalt og er det sånn det skal og må være? Tjener uroen en hensikt og er uro og stress det samme? Begrepet uro rommer mye, det kan være alt fra å være nervøs for en tale du skal holde til eksistensiell uro. -Hvil i fred, ønskes den avdøde – men hadde det ikke vært forlokkende få fred litt før? Uansett årsak og type uro, her er noe du kan tenke over, noe som kan bidra til å dempe ubehaget og gi noen perspektiver.

Vi har lært at tanken styrer følelsen – så vi sender de mest negative tankene på dør. Allikevel er det en egen bilbane med råkjørere i vårt indre som ikke bryr seg om tanke-følelse teorien – den overkjøres, uroen finner frem på egen hånd og starter sin pining og plaging.

Uroen gjør ikke forskjell på folk. Den romsterer rundt selv hos de som har alt – de som vet de er heldige og priviligerte og skammer seg over å ha det dårlig når de har det så bra. Uroen sitter der som en klam klo. Hva er dette ubehaget og er det mulig å være sin egen terapeut?

-Uttrykk takknemlighet, tren, pust, mediter, være sosial og i nuet, sier alle ekspertene, som sin anbefalte medisin. Vi vet også at det å være engasjert i en aktivitet eller arbeid har den vidunderlige egenskapen av å ta oppmerksomheten vår vekk fra å gå i dybden av oss selv, – vekk fra refleksjon, grubling og filosofering. Det er bra. Det får oss til å glemme oss selv, et øyeblikk.

Men hva er årsaken til uro? Hva skjer når vi ikke døyver det bort, eller pakker det inn? Hva er det vi løper vi fra?

Vi reiser, pusser opp, løper maraton, drikker vin og har penger i banken – livet er jo en drøm. Allikevel forsvinner ikke uroen… den forsterkes. Vi leger og heler uro med uro.

Å gå fra uro til sinnsro krever en innsats

Uro er et ubehag vi ikke får helt bukt med i hvert fall ikke permanent. Skal det være slik? Har uroen en funksjon og er det egentlig stress som er greia?

Fra et kort søk får jeg vite: Stress er en reaksjon på ytre faktorer, mens uro er en indre følelse av ubehag. Begge kan påvirke vår fysiske og mentale helse, og det er viktig å håndtere dem på en hensiktsmessig måte.

Kjekt å vite – lett å si.

Ja, det er normalt å føle en viss uro. Uroen passer oss fra å ta dårlige valg, for farer, svindlere og folk med skumle hensikter. Men er uroen dominerende og hemmende, ta affære – søk hjelp.

Er uroen derimot moderat – jobb hardt med saken. Dine talte dager kommer jo og går uavhengig av uro, så vi har alt å tjene på å jobbe med “kloen i brystet” rett og slett fordi det ikke er særlig smart å kaste bort verdifulle dager – hvis det er noe man selv kan gjøre.

Det er med andre ord i vår egen interesse å dempe denne ubehagelige følelsen. Enkelt? Nei, overhode ikke. Da hjelper det å vite at inne i oss alle – selv om vi føler oss skjøre – er et mektig kraftsenter som bare venter på at vi skal vri om nøkkelen.

Tanken på varig sinnsro er forlokkende og verdt en innsats.

Så les tipsene under.

Dine talte dager kommer og går uavhengig av uro. Kast derfor ikke bort dyrebare dager med en klo i brystet – spesielt hvis det er noe du selv kan gjøre.

7 råd – fra uro til sinnsro

Sett deg i førersetet i eget liv. Kjør en workshop med deg selv for å definere dine verdier.
Hva skal du slutte med, og hvilke områder får for lite næring?
Skap jevnlig rom for alenetid, stillhet, refleksjon og ettertanke.
Skriv ned hva du tenker. Vær ærlig. Skriving gir klarhet og ro.
Hvilke aktiviteter eller interesser gjør deg engasjert, gir deg glede og mening?
Blir uroen overveldende, søk profesjonell hjelp.
Les «Munken som solgte sin Ferrari»