Er du perfeksjonist? Du ikke alene. Her er 3 øvelser

Perfeksjonistene finnes overalt – blant kolleger, kunder, familie og venner og vi er ofte stolte av det.

Kirurger og piloter er gode eksempler på fordeler ved perfeksjonisme. For som passasjer eller pasient vil vi helst ikke at akkurat disse slurver på jobb…

Da jeg jobbet som softwarekonsulent kom også perfeksjonisten godt med. For dersom jeg var unøyaktig i forberedelsene hos mine kunder når de skulle digitalisere sine HR- og ledelseprosesser – eller var upresis i min kommunikasjon – kunne det berøre alle

ansatte og vi ville bli rent ned av sinte kunder. Og akkurat det var lite fristende.

Ja, vi mennesker blir stolte over å bli kalt perfeksjonister…

…og det var i grunnen det som trigget min bekymring (med mindre vi fortsatt snakker om kirurger og piloter). Hvorfor? Fordi det er en reell fare for at vi kan miste perspektiv, helhet og det store bildet når vi setter oss fast i gjørma med alle våre detaljer.

For kunsten er å vite når man må være perfeksjonist og når det bare er hemmende, irriterende og lite verdifullt. Vi har vel alle vært i møter hvor en av møtedeltagerne begeistret over sin egen evne til å finne feil, påpeker en skrivefeil i PowerPoint presentasjonen – og vips gikk alles oppmerksomhet fra ‘the big picture’ til at det var en ‘k’ for mye på slide 13.

En ting er sikkert – det finnes ikke perfekte mennesker. Så hva om vi slutter å strebe etter dette allikevel så umulige målet og heller får det litt bedre med oss selv og våre omgivelser? I verste fall kan perfeksjonister bli riktig så deprimerte for det ligger i perfeksjonistens natur og utfordring at de uansett aldri blir perfekte.

Jeg mener det er viktig å finne sitt eget ambisjonsnivå. Man må ikke være perfekt hele tida. Hagemøblene må for eksempel ikke oljes hver vår.
Kristin Skogen Lund