Det fortelles om fantastiske karrierer, fete bil eller million gevinst i Lotto. Vi er glade for deres suksess og på deres vegne – vi gratulerer, heier og løfter de flinke frem i feiringer og sosiale medier.
Men er vi på jantelovens høyborg – glade på ekte? Hva skjer inni deg? Hva betyr disse nyhetene for deg? Når en venn kaprer drømmemannen, drømmekvinnen eller drømmejobben. Er du glad eller bittelitt misunnelig? Eller kanskje begge deler?
Kan det det også føles vanskelig når du selv mener at du fortjener like mye?
«Månedens ansatt» – er et kjent virkemiddel for å heie frem de beste? Ordningen er er topp for de utvalgte, men hvordan virker den på resten av oss?
Selv har jeg opplevd å komme i såkalt «Super Club» i to ganger, hyllet fra scenen og blitt spandert på kule turer og opplevelser. Hvor glade var de andre – de som ikke fikk denne anerkjennelsen? Det har jeg lurt på siden, men det ofret jeg ikke en tanke den gangen. Det var jo en del av opplegget, en del av kulturen.
Andre ganger var jeg som var tilskueren til en bejublet person.
Hvem jeg unnet suksessen varierte. Det kom ofte an på om vedkommende var sympatisk, hadde jobbet hardt og var flink til å takke sine medhjelpere.
Som oftest er det «alle de andre» som har suksess. De pene, de slanke, de som fikser livet, jobben og økonomien. Hvor glade blir vi da – sånn egentlig?
Visste at du misunnelse er den fjerde av de syv dødssyndene som ifølge katolsk teologi og tradisjon er synd som fører til andre laster og synder – fører til åndelige død, brudd med Gud og evig fordømmelse og fortapelse (hvis en ikke angrer og skrifter, da selvfølgelig)?
Kraftige saker. Greit da å vite at misunnelse både er vanlig og menneskelig, men det er ikke en egenskap vi er særlig stolte over eller innrømmer. Her er noen betraktninger.
Det er lettere å glede seg over andres suksess …
- når vedkommende har jobbet hardt
- når man aksepterer at livet ikke er rettferdig
- når vedkommende er «self made»
- når suksessen skjer mot alle odds
- når du har bidratt til – eller er en del av suksessen
- når man forstår at livet ikke er en konkurranse
- når man aksepterer og har det bra med egen skjebne
Ikke forvent å fortjene. Ikke forvent rettferdighet. Når ble det en sannhet? Ser man tilbake på historien vet vi at mange levde elendige liv. De hadde fortjent like mye som andre å oppleve rettferdighet. Livet er ikke rettferdig. Forventer du det, har du tapt. Selv vet jeg at livet ikke er det. Den erkjennelsen har hjulpet meg over mang en kneik.
En innrømmelse. Det er enklere å unne en person som kom seg ut av gjørma ved hjelp av hardt arbeid enn personen som arvet, giftet seg til rikdom eller vant i Lotto. Kjenner du noen i den gaten kan du hente hjelp fra punkt 5, 6 eller 7.
Når det gjelder punkt 3 må jeg legge til at … det nok er vanskelig å finne noen som er helt «self made» – vi er alle på ulikt vis avhengige av andre – deres tillit, tilstedeværelse, samarbeid og innsats og ikke minst at de løftet akkurat deg frem, hvisket virkningsfulle ord inn i øret ditt som ga deg det lille ekstra som gjorde at du turte å satse. Hvem de er, vet vi jo – når vi tenker oss om.
Egen suksess er vel og bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte.
-Herman Wildenwey
Les også:
Står du ved et veiskille? Resirkuler deg selv før du blir farlig avfall
Les e-bøkene
Photo credit: Pixabay.com
