På en god dag var han både godmodig og harmløs, men for det meste var Sjefen bare irriterende opptatt av detaljer, manipulerende og eneveldig.
Påskekrim
Døden inntreffer midt i lunsjen. Hodet faller som et tungt lodd midt i suppetallerkenen – en varm, rykende fiskesuppe som spruter fete flekker på den nye blusen til Anna. Tidspunktet er ikke særlig gunstig, for i firmaets personalhåndbok §31 står det (riktignok indirekte) at det IKKE er tillatt å dø midt i arbeidstiden, selv om denne paragrafen nok kun gjaldt de ansatte.
For Sjefen var det typisk å ikke ta slike hensyn.
Da det verste oppstyret hadde lagt seg, begynner det å ulme i gangene. Hvem skal overta jobben når Sjefen er død? Ingen har tid til å vente til begravelsen med å ta den beslutningen. Sjefen var gründeren, hadde jobbet i firmaet i 30 år, og bygget det opp fra grunnen. Som et lyn fra klar himmel er plassen hans ledig.
Etter Sjefens mening var ingen av hans medarbeidere særlig talentfulle, så noen etterfølger hadde han verken pekt ut eller lært opp. Flere av medarbeiderne mente derimot at nettopp de – ville være den opplagte kronprins(ess)en.
Anna for eksempel. Ambisiøse Anna – som alltid hadde fått det hun pekte på. Nå er tiden inne, mente hun. Hun har jo ansvaret for selskapets regnskaper. Det at en slik lederrolle vil kreve langt mer enn det hun har av kunnskap og erfaring, streifer henne ikke.
Hun fortrenger også glatt at hun i sin tid pyntet på både CV-en og selve medarbeidersamtalen som sjefen uansett ikke husket noe av fra år til år. Disse dokumentene ligger for øvrig bare i skuffen hennes. Hun priser seg lykkelig over at de ikke har innført et digitalt HR-system – hvor slik “pynting” av sannheten ikke ville vært mulig.
Sjur, på sin side, står selvsikkert på startstreken og føler seg som den utvalgte – helt klart. Han er jo den opplagte etterfølger ifølge egen oppfatning og selv om Sjefen riktignok ikke hadde sagt det i klartekst, kunne da Sjur lese det mellom linjene. Uansett hadde denne muligheten kommet raskere enn han kunne drømme om.
At han ikke klarte sertifiseringen eller fylte selskapets krav til kompetanse i rollen sin, er det ingen som trenger å vite nå. Endelig øyner han mulighet for mer status og høyere lønn. Men da dødsfallet ble kjent og børsen reagerte negativt, avtok eplekjekkheten hans med ett.
På toppen av det hele innkalles han og Anna til lange forhør og sitter vekselvis i varetekt. Politiet tar nemlig ikke for gitt at Sjefen døde en helt naturlig død. Obduksjonen viser at Sjefen er forgiftet og både Anna og Sjur kunne ha klare motiver, mente de.
Fra trygge arbeidsplasser, fornøyde kunder og gode fremtidsutsikter er selskapet nå rammet av et ‘jordskjelv’ målt til 7 på Richters skala. Alt er i ferd med å gå i oppløsning.
Akkurat når alt er som mørkest, dukker Sjefens kone opp på kontoret. Kone? Var ikke Sjefen en gammel ungkar?
– De hadde giftet seg i all hemmelighet på Bali for 3 måneder siden, forteller hun fornøyd.
Anna og Sjur er begge lykkelig uvitende om at deres kolleger i mellomtiden blir bergtatt av denne ukjente kone, av hennes ungdom, skjønnhet og ynde.
Det viser seg at konen er spesialist i klinisk biokjemi (cellulære prosesser i den menneskelige organisme under normale og patologiske tilstander) og selv om hun ikke er den ideelle kandidat til jobben etter sin avdøde mann – verken med tanke på bakgrunn, kunnskap eller erfaring for å drive selskapet, virket hun da uvanlig handlekraftig og ambisiøs?
Siden Sjefen hadde aksjemajoritet, så er det vel bare naturlig at hun nå står bak spakene, mente både hun selv og de ansatte.
Etterfølgeren til Sjefen er dermed som et mirakel, på plass. HR-direktøren i huset smiler tilfreds – nøkkelpersonen er erstattet og en kritisk stilling besatt.
Man har da kontroll!
Påskekrim for deg? God Påske!
Photo Credit:
Pixabay.com / Freeimages.com